Bokmålsordboka
tretthet, trøtthet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tretthet | trettheten | trettheter | tretthetene |
| en trøtthet | trøttheten | trøttheter | trøtthetene | |
| hunkjønn | ei/en tretthet | trettheta | trettheter | tretthetene |
| ei/en trøtthet | trøttheta | trøttheter | trøtthetene | |
Betydning og bruk
- det å være trett
- tap av elastisitet i materiale på grunn av (for) sterk belastning;jamfør materialtretthet